Blog Image

California

USA September 2009

Dette er vår Amerika-blog...

Som våre forfedre en gang gjorde, gjør vi... Vi reiser til Amerika og tar dere alle sammen med i tankene og deler gjerne våre opplevelser med dere her på denne siden. Mange bilder vil dukke opp sammen med enda flere artige kommentarer. Så velkommen skal dere være til å følge oss på denne reisen...

Prøv å nyte den som vi vil gjøre...

Klem fra oss to

Ny dag og nye muligheter.

På tur langs Hwy 1 Posted on Fri, September 18, 2009 16:24:27

Så er det en ny dag… Nu er det stille her, men i går da en skulle sove var det noe annet. Folk i andre rom som skravla fælt og var så høylydte. jaja, også her inne var det noen “rare” lyder siden Kjell sovnet lenge før jeg kom halvveis med forrige innlegg. Dermed tok det jammen sin tid før jeg seg inn i drømmeland. Og nu er jeg allerede oppe, klokka er bare 07.00 her. Er ikke lange søvnen jeg får, men det er jo litt. Får nu håpe jeg ikke kommer hjem og trenger 1 uke eller 2 på å komme seg etter turen… smiley

Her har jeg kaffen ferdig. Er litt greit når det er en liten kaffetrakter på rommet… Og “kaffekjerring”som en er, har en samlet opp kaffeposer de dagene en har bodd her… Så en har noe på lagersmiley

Skal da bli spennende å se hvor ferden går i dag… Kan tenke meg vi kanskje kjører sørover, altså mot Los Angeles. Vi har snakka litt om Monterey… Skal vist være veldig fint der. Blir spennende å se hvor en havner… Fra i dag av, har vi nemlig ingen planer og ingen reserverte rom. Eneste vi har er bil med air-condition og en GPS. Men det fungerer vel det ogsåsmiley

I dag blir det vel tatt litt flere bilder også enn det ble i går. Rørte knapt kamera i går.. Men det er vel sånt som skjer!

Nu skal jeg nyte kaffekoppen min, selv om det kjennes ut som jeg bomma med vannmendgen og den ble litt tynn. Det kommer mer senere i dag fra oss… Finner nok en ny overnatting med internetforbindelse.

Etter en god frokost og en røyk på utsiden av restauranten, kunne vi begynne på kjøreturen mot sør.

Sakte men sikkert rullet vi mot sør… Da vi kom til Santa Cruz, tok vi oss en stans på stranden. Var noen sjeler der, men plass til mange, mange fler!

På turen fra Santa Cruz tror jeg vi må ha kjørt forbi de største åkrene jeg noen ganger i mitt liv har sett… Må si jeg misunte ikke dem som holdt på å høste inn. Nesten 30 gr og knallsol ute!

Etter å passert store åkrer, kom vi til en liten plass hvor de solgte grønnsaker og frukt. Var også en liten kafe der, så dermed fant vi ut at vi skulle ta en pause fra bilen og se om det var noe som fristet der. Ble jo litt handel da. Små bananer, tørkede bananer, pistasjenøtter, mini gulrøtter og vann. Måtte jo ta en del bilder der også. Var jo så mye rar frukt som en aldri hadde sett eller hørt om..

Artig å se all denne fremmede frukten.. Var ikke så lenge etter at vi hadde hatt frokost, men tror du jammen ikke en gikk der med vann i munnen igjen.. Jaja, sånt som skjer. Så de stakkars mini-gulrøttene jeg kjøpte fikk jammen føtter å gå på da vi kom i bilen. Knasket ivei for de var svingode. Nesten søte av alle ting, nam nam… Og gjett hva? Fant til og med”kaptein Sorte Bill” der også… Flott kar, forresten…

Vel etter denne stoppen var vi ikke langt fra Monterey. Og her har vi stoppet for dagen. Fant oss ett koselig lite hotell. Var så spesielt at vi måtte bare bli en natt, selv om prisen var litt “stiv”. Mye de har å by på innen for romprisen da. Gratis internet her også, frukt, kaffe og te, kaker til kaffen, vin (2 timer) i kveld. Egen tv-stue, spill og bøker en kan lese om en vil… Flott hage med masse sol, lite museum nesten, med biler fra han som bygde dette lille slottet.. Den fine utsikten mot havet.Og det er ganske sentralt.

Så var det rommet vårt da… Så full av detaljer og lekker at….. Åh… Men det gjelder egentlig hele “hotellet”her… Vent å se… Tror jeg kan trives veeeeeldig godt her i natt…

Lite koselig bad… Og gjett hva, badekaret er på soverrommet om det ikke vises på noen av de andre bildene..

Måtte jo ta meg en tur rundt i “huset” her med kamera og ut i hagen en tur. En oppdager så mye nytt her hele tiden… Skikkelig spennende plass…



Tilbake på 4 hjul…

Sierra Nevada Posted on Fri, September 18, 2009 07:09:00

Våknet tidlig i morges, allerede 06.30. Opp og hopp! På med klær og sko, greie håret og en tannpuss… Så startet jakten på en god frokost…

Viste jo hvor den var å finne Rett over gata fra der vi bodde var en liten frokost-restaurant… Inn dit bar det.

Egg og bacon, omelett med skinke og potet, juice og en kanne med kaffe , minst.Ble sittende en stund med frokosten…Bare nøt stillheten og morgenstunden. Etterhvert ble vi da ferdig med den og gikk tilbake til hotellet.

Der møtte vi de 4 andre som enda var igjen. De fleste reiste hjem i går. Ble litt løst prat om alt og ingenting. Ray som har vært en engel hele tiden, gikk til sin frokost. Tar en halvtime sa han før han stavret seg avsted på krykkene.Han gikk og ble borte… Halvtime og 1 time… Kunne jo begynne å lure på om hele fyren var forduftet! Så endelig dukket han opp. Kjell kunne kle seg i sykkelklær, og jeg gjorde meg klar til kjøretur i bil. Vi hadde 3 timers kjøring foran oss. Jeg skulle sitte på med Ray til San Jose der vi skulle levere sykkelen og hente bilen vi skal ha resten av tiden her. Ble litt tårevåt avskjed med de to som var igjen, Pat og Charlie. Jeg er nu meg som må tørke vekk en tåre eller to i sånne situasjoner…

Vi fikk startet…Varmt og knallsol. Kjørte gjennom alldeles nydelig terreng. Ray fortalte meg det som var å fortelle om de forskjellige stedene vi passerte på veien. Det var mye, vingårder, elektrisitetsverk,natur, veier og gud vet hva. Satte helt målløs over alt det flotte jeg så.

Så, endelig kom vi til San Jose og fikk levert sykkelen. Ble en liten pause der før vi kjørte til flyplassen etter bilen.

Ble sittende i bilen, mens Kjell gikk for å ordne med bilen. Vi skulle til lunch etterpå. Hm, det ble lettere sagt enn gjort. Gikk etter Kjell for å si ifra at han skulle ta en runde rundt parkeringen for leiebiler, så kom vi ut på veien når han kom dit vi var. Baggasjen kunne vi flytte på der vi skulle spise…. Det er nu deler av “moroa” begynner… Gud vet hvor det var språkproblemer, men de var der ett sted. Gikk tilbake til Rays bil og sa hva jeg hadde sagt til Kjell. Samtidig ser jeg Kjell kjøre gjennom bommen/porten. Før jeg fikk sukket fra meg, startet Ray etter Kjell, kjører forbi han så han ser oss… Dermed er vi igang mot restauranten hvor vi skal ha oss ett godt måltid. (Merk: dette er i 13.00 tiden.) Ut på en eller annen highway bærer det, med Kjell bak oss. Vi har full kontroll på at han er rett bak hele tiden. Men i en by med ca.974.000 innbyggere, sier det seg selv at det er litt trafikk. Joda det er det og med en highway med 5 filer i begge retninger, kan det skje mye. Og det gjorde det. Plutselig fikk vi en varebil-sak i mellom oss og enda en bil. Deretter kom samme bil som Ray har foran oss… Dette tyder på forviklinger!!!!!!!! Hehehehe…….. Da bilen foran oss, plutselig tar av til høyre, ut av highway’n, følger jo Kjell lydig etter. Men han fikk jo litt panikk da han oppdaget at vi enda var på highway’n. Han måtte bare følge den avkjøringen han var på. Han kunne jo ikke stoppe der eller snu! Ray fikk like mye panikk. Vi må få snudd!!!! sa han. Dermed sto han på gassen til neste avkjøring, håpet på at Kjell hadde stoppet et sted. Gikk ikke lange tiden så var vi på vei tilbake der vi mistet Kjell. Gjennom det ene krysset etter det andre og lyssignaler som var null verdt da, bar det… Hm…. Vi fant ikke Kjell! Ned på highway’n igjen bar det, stoppet ulovlig i håp om at han skulle dukke opp mens vi sto der… Men atter NEI! Kjell var og ble borte!

Stakkars Ray og Kjell da… Ray sto i fare for å måtte overta pakkenelikkene til Kjell og kjerringa… For et liv!!!!!! Ikke rart han tenkte febrilsk og lette som en gal etter Kjell. Men mye trafikk gjør ikke den saken enkel. Kjell den luringen hadde kjørt til den restauranten hvor vi spiste frokost da vi dro til Downieville. Vi kom jo ikke dit da!!!!Deretter dro han til hotellet hvor vi bodde de første dagene her i USA. Ikke der heller var vi…

Vi fant ut at vi skulle tilbake til flyplassen og AVIS hvor vi sist var samlet. Og dit bar det! Vel,Kjell var fortsatt ikke å se… Inn på AVIS og Ray forklarte situasjonen om den bortkomne ektemannen og leiebilen han nettopp hadde hentet. Til slutt fikk vi bilnr.på bilen vi har leid. Men jeg måtte frem med sertifikat for å identifisere meg. Var en god stun på flyplassen der i håp om at mr.Idsal skulle dukke opp… Men, vi ventet nok forgjeves…

Hva nu?????? Ok, neste mulighet var highway patrol… Så vi dro dit og sa at vi savnet ennordmann i short, t-shirt, sorte sokker og sko som hadde kjørt av feil på highway og mistet oss. Han hadde kun seg selv og sertifikatet i bilen, for Ray hadde resten inkludert kjerringa hans. Kan tro det politifolka trakk på smilebåndet da. Var vel en ny situasjon for dem. Vel, de kunne lite gjøre hvis han ikke hadde vært savnet i 48 timer. og det hadde han jo ikke…

Etter mye frem og tilbake,kjørte vi hjem til Ray. Han skulle sjekke pc’n om Kjell kanskje hadde sendt han en melding der. For mobilen kunne han jo ikke bruke siden den også var i Ray’s bil. Daa banket det på døra… to ganger. Ray stavret seg ut med krykkene. Utenfor sto en politimann som spurte om han var Ray! Svaret Ray ga var:ja, har dere funnet Kjell??????Politimannen nikket og ba om Rays mobilnr så Kjell og politiet i San Jose kunne ringe han opp igjen. Nr. ble gitt og få minutter ringte mobilen. Kjell var lokalisert hos politiet i San Jose. Han fikk streng beskjed om å sitte i ro og ikke rikke seg før vi var der. Fortsatt like lydig, som da han fulgte etter feil bil satt han der da vi kom. Dermed vi han vite at Ray hadde kjørt området rundt flere ganger i jakten etter han og vi fikk beskjed om at Kjell hadde vært alle de plassene vi ikke kom til,hotellet vi bodde på og der vi spiste. Men til flyplassen dro han ikke. Hadde han gjort det i stedet for å dra til hotellet vi hadde bodd på, hadde vi kanskje funnet hverandre igjen 2 timer tidligere. Vel, vi hadde fått GPS i leiebilen, så den ble innstilt dit vi skulle for å ha oss middag. Da var vi klar for ny ferd på highway’n. Ray kjørte rolig foran oss så det ikks skulle være noen sjanse for å miste han igjen…

Omsider ble det mat! Hele 5 timer etter hva meningen var. Ting tar tid!!!! Hehehehe……

Etter deilig middag, var det å si takk for alt og “ha-det” til Ray og finne seg ett sted for natten. Det er her vi er nu i skrivende stund.

Fant et ok motell, så nu er det kvelden her… Ble en litt for innholdsrik dag!

Klem og takk for i dag….