Ny dag og nye mil, venter oss… Vel, det ble ikke så lange kjøreturen.. Fra eviglange sletter ble det brått en forandring… Her gikk det svingete oppover. Da vi endelig nådde toppen på over 6100 m over havet, var det jammen meg rett ned på den andre siden…

Etter hundrevis av svinger og nedoverbakke hele tiden, lå plutselig Lake Isabella foran oss. Nydelig utsikt fra høyden var det…

Da vi kom til første lille by/sted, stoppet vi og fikk oss noe drikke… Var jo godt å strekke litt på beina og få litt luft. Jeg hadde forresten antydning til migrene også… Dermed bestemte vi oss for at hvis vi fant en koselig plass,så tok vi kvelden..

Vel, vi satte oss i bilen og rullet videre nordover. I enden av innsjøen, ble det en liten stigning igjen… Noen km unna, var vi plutselig i Kernville…

Koselig liten by med litt western-preg over seg…

Fant ett hotell hvor vi stoppet. Fikk oss rom for natten.

Da tidlig kveld kom, dro vi ut for å få oss noe middag. Fant ett sted, Cheryl’s diner. Fikk oss en god middag og enda bedre dessert. Restauranten hadde massevis av hjemmelagede kaker… Nam nam…

Ble banankake på Kjell

og kokoskake på meg… Begge gjefset vi i oss nesten hele det svære stykke. Kjempegod og utrolig nok ikke for søt…

Etter mat og drikke, vandret vi tilbake til hotellet. Litt på internet var vi og eller fikk vi bare tømt kamera for bilder, igjen! Da fant jeg ut at nu var det kvelden og lurte meg i seng med en migrenetablett innabords. Klokka var ikke mer enn 22.30, sånn ca. Så det ble tidlig kveld… Sovnet som en stein.. Og mer vet jeg ikke, for jeg var i drømmeland!